Valle CampingBestill
Undervannsbilde av klart vann med kransalger og småfisk i Husgärdessjön

Liv i og rundt Husgärdessjön

Det meste av livet ved sjøen merker man først når man stopper opp, som kransalgene under bryggen, muslingene på bunnen og flaggermusene en sommerkveld. Vi har samlet noen av artene som lever her, fordi det blir både morsommere og viktigere å ta vare på noe man kjenner igjen.

Hvorfor sjøen er så spesiell

Vannet i Husgärdessjön er for det meste klart og næringsfattig, men samtidig kalkrikt, med en pH over 7. Det er en uvanlig kombinasjon, og den passer planter som ikke tåler overgjødsling eller surt vann. Flere av Vallesjøene har arter som er rødlistet og truet.

Hele Valleområdet er av nasjonal interesse for naturvern og friluftsliv, og på et lite område ligger sju naturreservater. Det nærmeste, Ökull–Borregården, begynner rett ved campingen.

Slik tar vi vare på sjøen

Brygger på påler. Vi har valgt pålebrygger i stedet for flytebrygger. De slipper mer lys ned til bunnen, og det trenger plantene og dyrene under bryggen. Dere merker kanskje at noen påler står litt skjevt. Hver vår må vi rette opp det isen har stelt i stand i løpet av vinteren.

En åpen strandkant. Før holdt beitende dyr stranden fri for takrør. I dag hjelper vi til selv, slik at det grunne vannet forblir klart og solfylt. Det er nettopp der kransalgene trives.

Fremmede arter. Da det lå et hytteområde her på midten av 1900-tallet, kom det også noen fremmede arter hit, blant annet hagelupin og kjempebalsamin. De trenger bort plantene som hører hjemme her, og vi jobber for å bli kvitt dem. Det tar flere år, fordi frø kan ligge lenge i jorden.

Vil du hjelpe til?

Gjerne! Plukk en stor bukett å ha i hytta eller på bordet under oppholdet. Det er vakre blomster, og hver blomst som plukkes før den har rukket å danne frø, er en blomst mindre som sprer seg. Her får dere plukke så mye dere vil.

  • Hagelupin: blomstrer i juni og juli, med høye blomsterspir i blått, lilla og rosa. Plukk dem mens de blomstrer, før frøbelgene er dannet. Frø fra lupiner kan ligge i jorden og spire i flere tiår, så hvert blomsterspir som plukkes i tide, hjelper.
  • Kjempebalsamin: blomstrer fra juli til september, med rosa blomster på høye, saftige stengler. Plukk blomstene mens de blomstrer, før frøkapslene er dannet. Røttene er grunne, så det går også bra å dra opp hele planten. Er kapslene allerede dannet, er det best å la planten stå, fordi de kan skyte frøene flere meter når man rører ved dem.

Når buketten har visnet, legger dere den i containeren for restavfall ved avfallsstasjonen, så går den til forbrenning. Legg den aldri i komposten eller ute i naturen, fordi frø som har begynt å danne seg, kan modnes selv etter at blomstene er plukket.

Vil dere vite mer om fremmede arter og hvordan man kjenner dem igjen, har det svenske Naturvårdsverket god informasjon.

  • Plukk gjerne

    Hagelupin

    Lupinus polyphyllus

  • Plukk gjerne

    Kjempebalsamin

    Impatiens glandulifera

  • Vasspest (Elodea canadensis)Plukk gjerne

    Vasspest

    Elodea canadensis

    Små blader i kranser på tre. Kom opprinnelig fra Nord-Amerika.

Vis hensyn

  • Plukk gjerne lupiner og kjempebalsamin (se over), men la andre blomster stå, slik at neste gjest også får se dem.
  • Se gjerne på muslingene fra bryggen, men la dem ligge på bunnen.
  • I naturreservatet gjelder egne regler, for eksempel at hunden skal være i bånd og at man ikke får plukke planter.
  • Fiske omfattes ikke av allemannsretten. Bor dere hos oss, får dere fiske fra fiskebryggen etter å ha snakket med resepsjonen.

Kransalger – Valles korallrev

Under bryggen, i det grunne vannet, vokser noe som ser ut som små grå busker av stein. Det er kransalger. I det kalkrike, rolige vannet dannes det en skorpe av kalk på stengler og grener, omtrent som på en korall. Derfor kjennes de stive og kan se døde ut, selv om de lever. På engelsk heter de stoneworts, steinplanter. Man kan nesten si at de er Valles korallrev.

Kransalger har ingen røtter, men holder seg fast med tynne, gjennomsiktige tråder. De trives bare i klart vann uten overgjødsling, så når de finnes, vet man at sjøen har det bra. De trenger også grunt, solfylt vann. Hvis takrøret fikk vokse fritt, ville det snart skygge og konkurrere ut kransalgene. At de finnes ved bryggen skyldes at vi holder strandkanten fri for takrør, slik beitende dyr gjorde før. I Husgärdessjön har man funnet seks arter. Den dere ser ved bryggen, er trolig pigg-kransalge.

Alle seks vurderes i dag som livskraftige.

  • Ru kransalge Chara aspera
  • Skjør kransalge Chara globularis
  • Pigg-kransalge Chara hispida
  • Mellomkransalge Chara papillosa
  • Korallkransalge Chara tomentosa
  • Fin kransalge Chara virgata
Kransalger (Chara sp.)
Kransalger (Chara sp.)

Planter under og på vannet

I det klare vannet vokser en hel liten skog som dere ser best fra bryggen en solrik dag. På overflaten, utenfor takrørkanten, flyter den gule nøkkerosen.

  • Gul nøkkerose (Nuphar lutea)

    Gul nøkkerose

    Nuphar lutea

    Store runde blader og gule blomster på overflaten utenfor takrøret.

  • Hornblad (Ceratophyllum demersum)

    Hornblad

    Ceratophyllum demersum

    Mørkegrønne, stive bladkranser, helt under vann. Har ingen røtter.

  • Kranstusenblad (Myriophyllum verticillatum)

    Kranstusenblad

    Myriophyllum verticillatum

    Fjærlignende blader i kranser rundt stengelen.

  • Akstusenblad (Myriophyllum spicatum)

    Akstusenblad

    Myriophyllum spicatum

    Som kranstusenblad, men med små rødbrune blomsteraks som stikker opp av vannet om sommeren.

  • Blanktjønnaks (Potamogeton lucens)

    Blanktjønnaks

    Potamogeton lucens

    Store, blanke, nesten gjennomsiktige blader.

  • Hjertetjønnaks (Potamogeton perfoliatus)

    Hjertetjønnaks

    Potamogeton perfoliatus

    Blader som omslutter stengelen.

  • Kjeldemose (Fontinalis)

    Kjeldemose

    Fontinalis

    Mørkegrønn mose som vokser på stein og påler.

  • Vasspest (Elodea canadensis)Plukk gjerne

    Vasspest

    Elodea canadensis

    Små blader i kranser på tre. Kom opprinnelig fra Nord-Amerika.

I strandkanten

Den smale stripen der vann møter land er rikest på blomster. Gå sakte langs stranda i juli, så ser dere de fleste.

  • Stor soleie (Ranunculus lingua)

    Stor soleie

    Ranunculus lingua

    Store gule smørblomster på høye stengler.

  • Tiggersoleie (Ranunculus sceleratus)Giftig

    Tiggersoleie

    Ranunculus sceleratus

    Små gule blomster. Giftig, saften kan irritere huden.

  • Slyngsøtvier (Solanum dulcamara)Giftig

    Slyngsøtvier

    Solanum dulcamara

    Lilla blomster med gul midte og røde bær. Giftig.

  • Selsnepe (Cicuta virosa)Svært giftig

    Selsnepe

    Cicuta virosa

    Hvite blomsterskjermer. Svært giftig, en av Sveriges giftigste planter. Ikke rør den.

  • Vanlig skjeblad (Alisma plantago-aquatica)

    Vanlig skjeblad

    Alisma plantago-aquatica

    Små hvite til lyserosa blomster i luftige kvaster.

  • Flikbrodd (Bidens tripartita)

    Flikbrodd

    Bidens tripartita

    Gulbrune blomsterhoder og frø som setter seg fast i klærne om høsten.

  • Brudelys (Butomus umbellatus)

    Brudelys

    Butomus umbellatus

    Rosa blomster i en stor skjerm, en av de vakreste plantene ved sjøen.

  • Ulvefot (Lycopus europaeus)

    Ulvefot

    Lycopus europaeus

    Små hvite blomster i kranser, bladene er tannete.

  • Dusk-fredløs (Lysimachia thyrsiflora)

    Dusk-fredløs

    Lysimachia thyrsiflora

    Små gule blomster i tette dusker ved bladfestene.

  • Kattehale (Lythrum salicaria)

    Kattehale

    Lythrum salicaria

    Høye lilla-rosa blomsterspir i juli og august.

  • Kransmynte (Mentha × verticillata)

    Kransmynte

    Mentha × verticillata

    Lilla blomsterkranser. Gni et blad mellom fingrene og kjenn mynteduften.

  • Takrør (Phragmites australis)

    Takrør

    Phragmites australis

  • Vasspepper (Persicaria hydropiper)

    Vasspepper

    Persicaria hydropiper

    Små grønnhvite blomster. Bladene smaker skarpt og pepret.

  • Enkel piggknopp (Sparganium emersum)

    Enkel piggknopp

    Sparganium emersum

    Piggete, runde frukter som minner om små pinnsvin.

  • Sjøsiv (Schoenoplectus lacustris)

    Sjøsiv

    Schoenoplectus lacustris

  • Smalt dunkjevle (Typha angustifolia)

    Smalt dunkjevle

    Typha angustifolia

  • Blærerot (Utricularia)

    Blærerot

    Utricularia

    Gule blomster over vannet. Under overflaten sitter små blærer som fanger smådyr, så blærerot er en kjøttetende plante.

Muslinger

I Vallesjøene har man funnet fem arter store ferskvannsmuslinger, og i Husgärdessjön lever tre av dem. Bestanden er stor, så en klar dag ser dere sikkert en fra bryggen. Muslingene sitter nedgravd i bunnen med bakenden opp og filtrerer vannet. De kan bli gamle, og akkurat som på et tre kan man telle årene på ringene i skallet.

  • Andemusling (Anodonta anatina)

    Andemusling

    Anodonta anatina

    7–10 cm, gult til gulgrønt skall. Den vanligste. Larvene trenger en fisk å vokse opp på.

  • Oppblåst målermusling (Unio tumidus)

    Oppblåst målermusling

    Unio tumidus

    Smalere og mer spiss form.

  • Svanemusling (Anodonta cygnea)

    Svanemusling

    Anodonta cygnea

    Den største, kan bli opp mot 20 cm.

Fisk

Om sommeren svømmer små abborer under bryggen. Dere kjenner dem igjen på de mørke stripene og de røde finnene på undersiden. Visste dere at ingen abbor har de samme stripene som en annen? Abborene i Husgärdessjön er også ganske lyse, fordi vannet er så klart.

  • Abbor (Perca fluviatilis)

    Abbor

    Perca fluviatilis

  • Gjedde (Esox lucius)

    Gjedde

    Esox lucius

  • Brasme (Abramis brama)

    Brasme

    Abramis brama

  • Mort (Rutilus rutilus)

    Mort

    Rutilus rutilus

  • Sørv (Scardinius erythrophthalmus)

    Sørv

    Scardinius erythrophthalmus

  • Suter (Tinca tinca)

    Suter

    Tinca tinca

Fugler

På sjøen ser dere ofte dykkere, hegrer og svaner. Husgärdessjön er for dyp til å lokke mange traner, men bare noen kilometer unna, nedstrøms, ligger Hornborgasjön der tusenvis av traner danser hver vår.

Flaggermus

Tar dere en kveldsdukkert en sommerkveld, får dere med stor sannsynlighet selskap av flaggermus som jakter insekter rett over vannflaten. Valleområdet regnes for å ha Sveriges rikeste flaggermusfauna nord for Skåne. Av Sveriges 19 arter har man funnet 14 her, ved å ta opp ultralyden deres flere steder i området.

  • Vannflaggermus (Myotis daubentonii)

    Vannflaggermus

    Myotis daubentonii

    Flyr lavt over vannet og plukker insekter fra overflaten. Den dere oftest ser ved bryggen.

  • Trollflaggermus (Pipistrellus pygmaeus)

    Trollflaggermus

    Pipistrellus pygmaeus

    En av de aller minste, rask og flaksende.

  • Storflaggermus (Nyctalus noctula)

    Storflaggermus

    Nyctalus noctula

    En av de største, flyr høyt allerede tidlig på kvelden.

  • Nordflaggermus (Eptesicus nilssonii)

    Nordflaggermus

    Eptesicus nilssonii

    Sveriges vanligste flaggermus.

Andre dyr

Rundt sjøen finnes rådyr og elg, og småvilt som rev, grevling og hare. Vi har også hatt bever i sjøen, og av og til kommer et lite mårdyr forbi i strandkanten. I vannet og gresset lever dessuten en mengde insekter, frosker og krepsdyr.

  • Elg (Alces alces)

    Elg

    Alces alces

  • Rødrev (Vulpes vulpes)

    Rødrev

    Vulpes vulpes

  • Bever (Castor fiber)

    Bever

    Castor fiber

Vanlige spørsmål

Hvorfor er vannet i Husgärdessjön så klart?

Sjøen er næringsfattig og kalkrik, og vannet byttes ut hver eller annenhver måned. Kransalgene på bunnen viser at sjøen ikke er overgjødslet.

Finnes det giftige planter ved sjøen?

Ja. Selsnepe er svært giftig, og også slyngsøtvier og tiggersoleie er giftige. La plantene stå, og hold øye med de minste barna.

Kan man se flaggermus?

Ja, en sommerkveld ved bryggen. Valleområdet regnes for å ha Sveriges rikeste flaggermusfauna nord for Skåne.

Hva er de grå plantene under bryggen?

Kransalger med en skorpe av kalk. De lever, selv om de ser ut som stein.